Initiell publiseringsdato: 2023-01-26, torsdag, kl. 21:41. Sist endret: 2023-02-01 kl. 21.33
Har tygget litt på dette med at særkravet til egenkapital ved lån til sekundærbolig ble fjernet ved nyttår (Aftenposten skriver om det bortfallende særkravet på lån til sekundærboliger her ).
Kravet om egenandel for sekundærbolig har, fra og med nyttår 2023, blitt redusert fra 40% til 15% (henholdsvis 60% og 85% belåningsgrad). Sekundærbolig må ikke forveksles med fritidsbolig - det er snakk om å kjøpe for å leie ut.
Det å kjøpe seg en sekundærbolig gjør at den typiske "investoren", eller spekulanten, leier ut boligen, og får noen andre til å betale ned huslånet sitt - helt eller delvis. Dette bidrar til ytterligere berikelse av investoren, noe som er bra for investoren, men som etter alt å dømme vil bidra til å forsterke (finansielle) klasseskiller. Vel å merke ikke mellom alle. Mer om det under.
Nå senkes terskelen for de som allerede har mye penger til å karre til seg litt til. For mange, er det egentlig gunstig, dersom de skulle ønske å spekulere i eiendom. Men jeg tror ikke det er gunstig i makroperspektiv for samfunnet Norge. Tror hun Hanna E. Marcussen som kritiserer vedtaket har sitt på det tørreste med tanke på etikk.
Jeg er todelt. Det er gunstig for å kunne skape seg en slags formue dersom du er i posisjon til det, noe jeg verdsetter, og svært mange med meg om det. Skal du sikre en pensjonisttilværelse med fleksibilitet, må du være litt grådig og klok om hverandre (og eventuelt ha flaks), for eksempel. For ikke å snakke om at det er godt å kunne ha en viss økonomisk trygghet, uansett alder. Jeg er ikke avers mot at det skal være mulig å kunne bli velstående og sågar rik, men jeg er sterkt for bekjempelse av fattigdom, og for en sans for solidaritet i samfunnet. Raushet, spesielt fra de privilegerte, trengs.
Det minner meg om noe jeg leste i Dagens Næringsliv en gang da artikkelforfatteren (tror det var politisk kommentator Frithjof Jacobsen) sa at Ap tidligere tillot at "om man ikke kunne bli stinkende rik, så kunne man i hvert fall bli velstående", som kommentar til noen politiske vedtak - og tilføyde at det var en gavepakke for Høyre. Det virker nærmest som om regjeringen har tatt den retorikken til seg, og respondert.
Det gjelder å finne en balanse. Vanskelig. Jeg tror etikken er mest solid i å ha dette særkravet til sekundærbolig. På den annen side, så er de virkelig rike ikke berørt av problemstillingen overhodet, for de har nok penger til å betale de 40%, som tidligere var kravet til egenandel, uansett. Man kan jo spørre seg hvorfor "lekemillionærer" ikke skal få lov til å ha sekundærbolig når mangemillionærene kan meske seg med dem?
Det regjeringen gjør bidrar til å øke klasseskillet mellom de fattigste og middelklasse/velstående/stinkende rike, men bidrar altså samtidig til å utjevne klasseskillet internt mellom de øvre klassene: middelklasse, velstående og stinkende rike. Klubben for de rike og velstående vokser sakte, men sikkert, under dette regelverket.
På den annen side dukker spørsmålet også opp om hvor stor rolle en stat skal ha. Hva overlates til "markedskreftene" og hva regulerer vi? Når regulerer vi, hvordan regulerer vi og hvor lenge regulerer vi på hvilken måte? Svarene er for meg ikke opplagte. Støre og gjengen har nå fjernet dette, og trolig gjort det vanskeligere for førstegangskjøpere.
En annen faktor å nevne, er at leiemarkedet får større konkurranse, og dermed antatt lavere priser, med dette regelverket. Dette er gunstig for leietakere. Men på den annen side er generelt det å eie mer økonomisk gunstig enn å leie.
Hvor mange "moderat formuende" nordmenn som står klare til å kjøpe en sekundærbolig, vet jeg ikke. Det kan hende problemstillingen ikke er så stor i praksis. Hvor mange har sekundærbolig i dag og hvordan var veksten i perioden med særkravet kontra periodene uten særkravet?
Slik skattepolitikken i Norge er, er det en opplagt affære at å eie bolig fremfor å leie, er mest lukrativt. Du kan kanskje til og med si at det er mest lukrativt bare ved å anvende sunn fornuft. Istedenfor å betale en andrepart for leie, så sparer du litt, smått om senn, i huslånet ditt istedenfor. Dette ofte til lignende kostnadsnivåer månedlig. Selv med prisnedgang på boligen, så slår det leie. Leie er jo som å ha null i verdier utover en måneds borett i slengen, til ublu priser for tiden.
Det er noe opportunistisk over det som jeg både liker og misliker.
Undres over hvorfor det overhodet kom på agendaen. Det ble innført i 2017, så det var en kortlivet praksis. Det var neppe press fra eiendomshaier/investorer/utbyggere, for de har jo ikke problemstillingen i samme grad. De låner vel det de vil låne uansett?
Det er, forbausende nok, en politikk skreddersydd for velstående nordmenn som er opportunistiske og får økt sjanse til å berike seg. Vel å merke mot betydelig risiko ved å kjøpe eiendom i et høyt priset marked.
Eller hva tenker dere? Hvis noen mot formodning skulle ha noe å si, så kan jeg nås per e-post via svendsentech@gmail.com.
Artikkelforfatter: Joakim Borger Svendsen.
Minimum cookies is the standard setting. This website uses Google Analytics and Google Ads, and these products may set cookies. By continuing to use this website, you accept this.